Lørdag 22. august blåste vi i gang den 15. MOWI-cupen på Dolmøy stadion.
På gressmatta stilte 28 lokale fotballag fra Hitra og Frøya. Tilsammen ble det spilt 44 kamper fordelt på 4 baner med 3er-, 5er- og 7er-fotball.

Stor dugnadsinnsats

Dagene før, og spesielt fredag ettermiddag, gikk med til klargjøring av stadion, og dugnadsinnsatsen i Dolmøy IL er det ingenting å si på!

En stor og effektiv dugnadsstyrke på rundt 30 personer med store og små fikk utdelt oppgaver, og vi satte ut 3’er-baner, merket 5er- og 7er-baner, ryddet for gress og vasket toaletter. Antibac-dispensere ble skrudd opp. Kiosken ble organisert og laksen ble pakket. Både store og små ble satt i arbeid, humøret var på topp og vi fikk Dolmøy stadion cup-klar!

Cup-dagen og gjennomføring “covid-style”

Med første kampstart 08.30 måtte vekkerklokka på tidlig til lørdag å være. Dagen vi hadde venta på, og ikke minst lurt på om det kunne bli noe av, var her!

Koronarestriksjonene var et faktum, og vi hadde jobba hardt for å få gjennomføre cup. Dagen måtte deles i to med en lang pause mellom puljene for å sørge for å overholde antallsrestiksjonene. Alle lag måtte sende inn navnelister med telefonnummer på forhånd. Vi hadde innført kvotesystem for alle lag, og de fleste barna fikk kun ha med seg en foresatt/tilskuer. Egne vakter sjekka alle som ankom stadion opp mot navnelistene. Vi var spente på hvordan det hele ville bli mottatt, men samtlige som kom hadde stor forståelse for at ting var som de var. Både voksne og barn uttrykte at de var takknemlige for at vi hadde tatt på oss den ekstra jobben det innebar å arrangere cup med så mye fokus på smittevern.

“Korona”-tilpasset cup

Det var ingen håndtrykk under fair play-hilsen denne dagen. Spillerne gikk side ved side å ønsket hverandre lykke til. Noen hilste med albuen, og noen valgte å ikke gjøre det. Når dommeren blåste i fløyta og kampen var i gang var det derimot ikke stort som var annerledes enn tidligere år. Pasninger ble spilt, mål ble scora, cornere ble tatt, skolisser måtte knytes, mål ble reddet, noen ble takla, innkast ble tatt, tilskuerne klappa og laglederne gjorde sitt beste for å lede laget sitt fra sidelinja. Barna spilte fotball som før, og på samtlige baner kosa de seg! Om de hadde tapt eller vunnet så var ordene det samme: «det er så deilig å endelig spille skikkelig fotball igjen!»

Det ble en annerledes cup, det tror vi nok de fleste kjente litt på. Det var merkbart færre folk på stadion, ingen hjemmelagd kake å få kjøpt i kiosken, og unormalt rolig å være parkeringsvakt. Men det ble en fin og trygg cup med mye god fotball, og det er det viktigste!